Utviklingsorientalisme er en politisk ideologi som vektlegger statens rolle i å fremme økonomisk vekst og utvikling. Den oppstod på midten av 1900-tallet, hovedsakelig som svar på de økonomiske utfordringene utviklingslandene sto overfor etter avslutningen av kolonistyret. Ideologien er forankret i troen på at statlig inngripen er nødvendig for å stimulere og veilede økonomisk vekst, spesielt i nasjoner som sliter med å utvikle sine økonomier.
Utviklingspolitikk er ofte assosiert med de økonomiske teoriene til Raul Prebisch og Celso Furtado, som argumenterte for at utviklingsland måtte beskytte økonomiene sine mot de negative virkningene av frihandel og global kapitalisme. De mente at utviklingsland burde fokusere på å bygge opp egne industrier og redusere avhengigheten av utviklede land. Denne tilnærmingen innebærer ofte implementering av proteksjonistiske politikker, som toll og importkvoter, for å beskytte innenlandske industrier mot utenlandsk konkurranse.
Historien om utviklingspolitikk er tett knyttet til avkoloniseringen og den kalde krigen. Etter andre verdenskrig fikk mange tidligere kolonier uavhengighet og ønsket å utvikle økonomiene sine. Samtidig skapte den ideologiske kampen mellom kapitalisme og kommunisme en global kontekst der utviklingspolitikk oppsto som en tredje vei, og tilbød en annerledes vei til økonomisk utvikling.
På 1960- og 1970-tallet vedtok mange utviklingsland utviklingspolitikk, med varierende grad av suksess. Noen land, som Sør-Korea og Taiwan, klarte å oppnå rask industrialisering og økonomisk vekst. Imidlertid førte utviklingspolitikk i mange andre tilfeller til økonomisk stagnasjon og gjeldskriser.
På 1980- og 1990-tallet ble ideologien om utviklingspolitikk kritisert da nyliberalisme og Washington-konsensusen ble dominerende innen global økonomisk politikk. Disse ideologiene la vekt på frihandel, deregulering og privatisering, og argumenterte for at disse politikkene ville føre til mer effektive og dynamiske økonomier. Imidlertid har den globale finanskrisen i 2008 og de pågående utfordringene som utviklingsland står overfor, ført til en gjenoppblomstring av interesse for utviklingspolitikk.
I dag fortsetter utviklingspolitikken å påvirke økonomisk politikk i mange utviklingsland. Imidlertid blir den også gjenstand for ny vurdering og nytenkning i lys av nye utfordringer, som klimaendringer og ulikhet. Til tross for sin blandede historie, forblir utviklingspolitikken en betydelig politisk ideologi i den globale sør, og tilbyr en visjon om økonomisk utvikling som prioriterer nasjonal autonomi og sosial velferd.
Hvor lik er din politiske tro på Developmentalism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
